}

Fjøsanger Kiropraktorklinikk

VELKOMMEN TIL
FJØSANGER KIROPRAKTOR
KLINIKK PÅ KRAMBUA!


Om Oss:
 Fjøsanger Kiropraktorklinikk på Krambua i Bergen. Vi er to kiropraktorer med fullført utdannelse fra Anglo European College of Chiropractic (AECC) Bournemouth, England. Utdannelsen er en universitetsutdannelse på fem år og inkluderer Bsc. (Hons) Chiropractic Sciences og Msc. Chiropractic.

Vi har begge autorisasjon fra Statens Autorisasjonskontor For Helsepersonell, og vi er medlemmer av Norsk kiropraktorforening (NKF).

Hvor finner du oss? Kontoret ligger i tredje etasje på Krambua. Du kan ta heis eller trapper opp.

Parkering: Det er gratis parkering utenfor Krambua. Dersom du bruker rullestol, er det egen parkering rett utenfor inngangsdøren og du kan videre ta heis opp til oss.

Buss: Tide sine bussruter 25, 51, 53 og 67 stopper like ved Krambua.

Åpningstider: Vi er åpne mandag til fredag og de fleste lørdag morgener. Vi har fleksible åpningstider, så ring oss gjerne og avtal en tid.

FJØSANGER KIROPRAKTOR
KLINIKK

Kiropraktikkens historie

Kiropraktikkens historie begynte for over 100 år siden, og er nå en anerkjent profesjon som har spesialisert seg innen diagnose og behandling av problemer i bevegelsesapparatet og nervesystemet. 

I 1922 fikk Norge sin første kiropraktor. Norsk Kiropraktorforening ble grunnlagt i 1935. Profesjonen oppnådde offentlig autorisasjon i 1988. 

Universitetsutdannelsen på 5 år, representerer et akademisk kompetansenivå som tilsvarer andre lange, helsefaglige utdanninger som lege og tannlege. Praktiske fag som manipulasjonsteknikk er også en viktig del av utdannelsen. 

For å være medlem av Norsk Kiropraktorforening, må man ha ett års turnustjeneste etter endt universitetsutdannelse. 

Kiropraktoren kan henvise til røntgen, MR, CT og ultralydundersøkelser, samt til legespesialist og fysioterapeut. Kiropraktoren kan også sykemelde pasienter i opp til 12 uker. 

Man trenger ikke henvisning fra lege for å gå til kiropraktor. 

Kiropraktikk ligger også under refusjonsordningen til NAV, stønad fra NAV vil dekke en liten andel av de totale kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes dessverre ikke av noen av frikortordningene.

konsultasjon

Kiropraktikkens historie begynte for over 100 år siden, og er nå en anerkjent profesjon som har spesialisert seg innen diagnose og behandling av problemer i bevegelsesapparatet og nervesystemet. 

I 1922 fikk Norge sin første kiropraktor. Norsk Kiropraktorforening ble grunnlagt i 1935. Profesjonen oppnådde offentlig autorisasjon i 1988. 

Universitetsutdannelsen på 5 år, representerer et akademisk kompetansenivå som tilsvarer andre lange, helsefaglige utdanninger som lege og tannlege. Praktiske fag som manipulasjonsteknikk er også en viktig del av utdannelsen. 

For å være medlem av Norsk Kiropraktorforening, må man ha ett års turnustjeneste etter endt universitetsutdannelse. 

Kiropraktoren kan henvise til røntgen, MR, CT og ultralydundersøkelser, samt til legespesialist og fysioterapeut. Kiropraktoren kan også sykemelde pasienter i opp til 12 uker. 

Man trenger ikke henvisning fra lege for å gå til kiropraktor. 

Kiropraktikk ligger også under refusjonsordningen til NAV, stønad fra NAV vil dekke en liten andel av de totale kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes dessverre ikke av noen av frikortordningene.

kiropraktikk teknikker

Kiropraktoren bruker forskjellige teknikker i behandlingen: 

1) Kiropraktisk manipulasjon (dette er behandlingen som ofte lager en ”knekke” lyd) 
2) Mobilisering av ledd 
3) Lett traksjon av ledd 
4) Tøyning 
5) Rehabiliteringsøvelser 
6) Råd om bruk av is, varme, øvelser etc. 

Kiropraktisk manipulasjon blir brukt i de fleste tilfeller. ”Knekkelyden” man ofte hører da, er et resultat av at to leddflater hurtig blir separert og et vakuum oppstår. Dette resulterer i at luftbobler blir dannet og man hører dermed en knekkelyd. Dette er normalt og ikke skadelig. Kiropraktoren gjør dette for å løse opp stive ledd. Det har blitt vist at kiropraktisk manipulasjon kan ta bort irritasjon av spinalnerver og muskelspenninger, noe som resulterer i mindre smerte og bedre bevegelse. 

En viktig del av behandlingen vil også være at pasienten følger råd angående ting man kan gjøre selv, som for eksempel øvelser. 

Hvor mange behandlinger kan jeg forvente? 

Dette er helt individuelt. Noen blir bra veldig fort, og noen tar det lenger tid med. 

Faktorer som kan spille inn er: hvordan du ble skadet, hvor lenge du har hatt vondt, om du har hatt det samme problemet før, alder, yrke, daglige aktiviteter og fysisk og psykisk form. 

Det er anbefalt å begynne behandling så tidlig som mulig. Kroniske problemer kan også bli hjulpet av kiropraktisk behandling, men har du hatt et problem lenge, tar det som regel lenger tid før du vil føle deg bedre.

behandling

Hva behandler kiropraktoren? Ryggplager og mye mer! 

Kiropraktoren er mest kjent for å behandle ryggsmerter og nakkeplager, men kan også tilby effektiv behandling for mange andre smerter og plager. 

Smerter i nakke, brystrygg og korsrygg: Smerter i disse områdene kommer ofte fra irritasjon i bueleddene i ryggsøylen eller i muskulatur og sener i området rundt ryggsøylen. Kiropraktoren kan også hjelpe dem som har vært utsatt for whiplash-ulykker. 

Bekkenplager: Bekkenlåsning og bekkenløsning kan gi smerter. Kiropraktisk behandling kan hjelpe mot bekkenplager. Dette gjelder også for gravide kvinner. 

Smerter fra nerveirritasjon, som for eksempel isjias: Skiveprolapser og for trange kanaler som nerver skal gjennom kan gi smerter i armer og ben. Kiropraktoren kan ikke åpne kanaler som er trange pga slitasje, men kan hjelpe å redusere smerte og ubehag ved å bedre funksjonen i de involverte leddene og dermed minske irritasjonen i nerven. 

Hodepine og svimmelhet: 

Migrene 
Cervikogenic Hodepinne 
Spenningshodepine 
Svimmelhet pga et problem i nakken eller pga krystallsyke 

Kjeveproblemer 

Vonde skuldre og armer: Plager som for eksempel ”frozen shoulder”, senebetennelser som ”musearm”,” golf- og tennisalbue”, Carpal tunnel syndrome. 

Vonde hofter, knær og føtter: Som stammer fra dårlig leddfunksjon.

Sportsskader 

Smerter fra slitasje i ledd: Kiropraktoren kan ikke ta bort slitasjen i leddene dine, men kan bedre bevegelsen og funksjonen av leddet. Dette kan lindre smerte og gjøre deg mer bevegelig. 

Kiropraktoren kan også lindre smerter som kommer av artritt. I perioder hvor artritten utløser inflammasjon i leddene skal du ikke gå til kiropraktor, men før og etter kan du trygt få behandling.

statistikk

Litt statistikk: 

Generelt: 

Smerter fra muskelskjelettsystemet er det mest vanlige helseproblemet blant den norske befolkningen. 

Smerter fra bevegelsesapparatet er årsaken til hvert femte legebesøk. 

Smerter fra bevegelsesapparatet er også årsaken til halvparten av alt sykefravær i Norge og en tredjedel av alle uføretrygder. 

Rundt 20 000 mennesker er sykemeldt daglig grunnet belastningsrelaterte smerter. I følge Statens arbeidsmiljøinstitutt, er dette et forsiktig anslag som tar utgangspunkt i at for 1/3 av dem som har muskel og skjelettplager, er plagene knyttet til jobben. 

Antall mennesker i Norge som har oppsøkt en kiropraktor har økt med over 50% de siste årene. 
95% av alle ryggsmerter har en mekanisk årsak. 

Dessverre viser forskning at har man hatt ryggsmerter en gang, har man stor sjanse for å få det igjen. Er man i god form og følger råd angående øvelser og levesett, kan man redusere hyppigheten av ryggsmerter. 

Behandling som har hjulpet for ryggsmerter en gang, vil mest sannsynlig hjelpe igjen. 
Dem som lider av depresjon eller andre psykiske plager har større risiko for å få ryggsmerter. 
Aktive mennesker har sjeldnere ryggplager enn inaktive mennesker.

Korsryggsmerter: 
4 av 5 opplever korsryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. 
1 av 10 har korsryggsmerter i dag. 
Halve Norges befolkning har hatt korsryggsmerter det siste året. 
Isjias/Skiveprolaps: 5-10% av pasienter med korsryggsmerter har isjias. 
Gravide kvinner har en høyere risiko for å få isjias. 
Isjias er svært irriterende og varer ofte over lang tid. 80% blir bedre innen 3 måneder uten operasjon. 
Langtidssykemelding er ikke uvanlig. 
Bare 5% av pasienter med skiveprolaps og isjias blir opererte.
  
Hodepine: 3% av befolkningen har hodepine daglig. Ca 10% ukentlig. 
Bare 5% har aldri hodepine. 
Hver måned er over 30 000 nordmenn borte fra skole eller jobb på grunn av migrene.
  
Barn: Ved 12 års alder har 10% av barna hatt vondt i ryggen. Ved 18års alder har ca. 50% opplevd ryggsmerter. 

Spedbarn: 10-15% av spedbarn har kolikk. 

Tennisalbue: Ca halvparten av dem med kronisk tennisalbue vil merke en bedring ved å regulere aktiviteter i forhold til hva man tåler. 

Sykemelding: Dersom man har vært sykemeldt i en måned er det 10% større sjanse for at man blir sykemeldt i et år. Det er derfor viktig å komme seg tilbake i jobb om dette er mulig, som ved en aktiv sykemelding, og å komme tidlig i gang med behandling for smertene. 

Har du vært sykemeldt på grunn av ryggsmerter i over åtte uker er det bare 51% sjanse for at du vil komme tilbake i samme jobb som den du er sykemeldt fra.

selvhjelp

Tips til selvhjelp: 

Disse tipsene kan være av hjelp, men erstatter ikke kontakt med profesjonelt helsepersonell som lege eller kiropraktor. 

Forebygging er viktig. 

Vær aktiv. Gå tur, helst i skog og mark (mykt underlag). 

Varm opp før trening, med en liten tur eller lette øvelser. 

Dersom du ikke har trent før, eller det er en stund siden sist du trente aktivt, er det lurt å begynne rolig og å få hjelp av en instruktør dersom du har tilgang til det. 

Dersom du ikke orker å holde deg i bevegelse og føler det er best å ligge, kan det hjelpe å ligge på rygg med bena på en stol, så knærne er bøyd i 90 graders vinkel. 

Det kan hjelpe å legge en ispose i et tynt håndkle, på ryggen de første dagene du opplever ryggsmerter. La isposen ligge over det vonde området i 10-15 minutter og gjenta hver time. 

Dersom du kjøper smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter uten resept, er det viktig at du leser pakningsvedlegget og/eller søker råd fra lege eller farmasøyt, slik at du er sikker på at du tåler medikamentet. 

Lag deg en uttøyningsrutine. 

Unngå langvarig sitting og å være i samme stilling og aktivitet over lengre tid. Variasjon er viktig!

Lag arbeidsplassen til slik at du sitter mest mulig ergonomisk riktig. Det samme gjelder i bilen. 

Ta hyppige pauser og beveg deg når du kjører bil. 

Bruk god teknikk når du løfter og gjør andre aktiviteter. 

Når du sitter, tenk på holdningen din. 

Prøv å unngå å nyse/hoste dersom du står eller sitter bøyd. 

Unngå å jobbe med armene over hodet over lengre tid. 

Unngå unødvendig inntak av alkohol, koffein, nikotin og sukker. 

Drikk ca 2 liter vann daglig. 

Prøv å få nok søvn. Bytt madrass om dette er nødvendig. 

Be om råd fra kiropraktoren. 

Dersom du opplever sterk smerte i begge bena eller redusert sensibilitet eller styrke i bena sammen med at du mister kontroll over blære/avføring må du kontakte legevakt med en gang.

Fjøsanger Kiropraktorklinikk

Fjøsanger Kiropraktor Klinikk
Krambua, 
Fjøsangerveien 215
5073 Bergen

Tlf: 55 01 95 74

Takk for henvendelsen din! Vi skal svare deg så snart som mulig.
Det var dessverre ikke mulig å sende meldingen din.